“Norges Collina” ny næringsminister?

Først tenkte jeg at Bergens Tidene hadde gjort en feil med bildet av dommeren i fotballkampen mellom Rosenborg og Tromsø. Under overskriften “Hadde Norges Collina rett?” lyser det en måne mot oss som om fotografen eller desken skulle ha klippet bildet ved et uhell.

Så ser jeg en tilsvarende måne (mer fullmåne enn halvmåne) lyse opp i en annen kant av avisens forside. Denne månen har et mer næringspolitisk skjær over seg. Hvis man veldig kjapt veksler mellom de to bildene kan man lett ledes til å tro at “Norges Collina” har gjort Næringsminister av seg, og dermed lagt både det gule og det røde kortet samt dommerfløyten på hyllen til fordel for en tung dokumentmappe og politiske krumspring.

Det spørs hvem som er mest tilfreds. “Norges Collina”? Næringsdepartementet? fotballklubben TIL? Fotballklubben RBK? Dommerstanden i Norge? Eller desken i BT som skamklipper bilder og lager frekke ordspill i beste tabloidstil?

Det spørs også hva man foretrekker. Utgaven uten kreative manipulasjoner som ble for kjedelig for BT selv?

BTs tabloidutgave med en halvmåne her
og en fullmåne der?

…eller Bloggerens manipulerte versjon som avslører hva som kunne ha vært utfallet om noen ting hadde vært helt annerledes.

Man skal visst ikke tro alt man leser. Det er ikke alltid jeg tror det jeg ser heller.

 

Si meg veien er du snill

Tut og kjør altså! Dagens påkjenning besto av det som i utgangspunktet skulle være en kjapp sjåførjobb i Bergen sentrum. Når man som oftest går, og ikke bruker bil i sentrum, bruker man sjelden energi på å fordømme veiplanlegging, veiarbeid, veiarbeidere, veietaten og alle ord som begynner med “vei”. Da ser man sjelden trafikken fra innsiden av bilen med hendene på rattet og blikket vendt mot skilt og lys. Da lar man seg sjelden forvandle til “kongen av veien” med enerett til å foreta de opplagte manøvere man alltid har gjort for å komme hurtigst mulig fram til målet. Som “myk trafikant” kan man tidvis forakte bilistenes overambisiøse kjøremønster.

I dag gikk jeg ikke. I dag kjørte jeg. I dag hadde jeg hendene på rattet, med rett til kjøre. Overambisiøs eller ikke – i dag forbanner jeg en lang liste av ord som begynner med “vei”.

Jeg skulle én ting i sentrum. Jeg skulle til Grieghallen og ut av sentrum igjen. Uten å poengtere hvor viserne på klokken var da jeg passerte bompengeringen, ei heller fullføre poenget med å si hvor viserne var da jeg kom meg ut av ringen igjen, vil jeg derimot si at jeg kjente antydning til både svimmelhet og bilsyke av alle omkjøringene og unnamanøverne jeg måtte foreta meg. Det var ikke bare jeg som slet. På min strabasiøse ferd gjennom løypen observerte jeg en annen bilist som holdt på å gjennomføre en vellykket kollisjon av type front-mot-front mot en fartsglad drosje der hvor det nå var blitt enveiskjøring.

For å komme til Grieghallen kjørte jeg ikke bare i ett åttetall, men to! Kjøreruten min minner om symbolet man finner på skilt for severdigheter. Om jeg ikke ble premiert med høye stilkarakterer for gjennomføringen ble jeg i det minste en ør og lite snakkesalig bilist. Da jeg med noe høy puls endelig kom på rett side av Grieghallen klarte jeg nesten ikke å oppsummere alle stedene jeg hadde sett veiarbeid eller avsperringer.

Heller ikke veien ut av hinderløypen var lett. Rushtrafikken var da akkurat begynt, og som resultat av utallet med avsperringer endte jeg opp med å stå i endeløs kø i bratt nedoverbakke med en bensinmåler som viste at tanken nesten var tom. Bensintanken sjekker man ikke når man sjelden kjører bil. Da er ikke et varsellys i dashbordet det man ønsker å se.

Jeg er ikke den beste forsvareren av bilisme i tettbygde strøk. Jeg våger meg ikke ut på den glattisen. Der er det mange nok allerede, men akkurat i dag kunne jeg tenke meg å fyre av litt løskrutt med flobberten mot trafikketaten (for ikke å bruke et ord som inneholder “vei”), og delta i klagekoret som hyler om alle gravearbeidene som gjør bykjøring til et komplett mareritt. Mistanken om at veiplanlegging i denne byen er en bortimot uhåndterlig jobb er absolutt tilstede etter dagens trafikkrebus.

Det slo meg forresten da bensinmåleren sto på “empty” med tutende biler rundt meg at bobiler og andre turister burde fått tilbud om sjåfør i sentrum ved passering av bompengeringen. Da hadde kanskje turistene kommet tilbake neste år. Vi andre får håpe byen er hel til neste år.

Gi ikke penger – Stoltzen raser!

Noen fortalte meg at ordet “ikke” er det ordet folk flest glemmer å ta med når man skriver.

Nå er det Stoltzekleiven i Bergen som får svi for manglende (evt. uønsket) pengebidrag til opprusting, og for litt mangelfull ordlegging av problemet i Bergens Tidende..

Enten kommer Stoltzen til å rase ut, eller så vil den ikke rase ut dersom man yter penger. Et ord fra eller til spiller faktisk stor rolle. Jeg håper at den ikke raser ut.

Jeg håper også at linken til saken i BT om Stoltzen blir oppdatert – helst før den raser ut. Stoltzen altså.

Kanonisert forfatter gjorde V-tegnet

Kan kanoniserte forfattere og andre Dustefjerter gjøre som de vil? Har man da visse privilegier andre ikke har? Er man da så høyt respektert at man stryker alle normer og regler med et bryskt pennestrøk?

Nylig møtte Rune Belsvik, Anne-Cath. Vestly og Jostein Gaarder en tredje klasse ved St. Sunniva skole i Oslo i forbindelse med lanseringen av Bokklubbens nye seriesatsing. På bildet som er fra Aftenposten kan man tydelig se at Belsvik har oppnådd kontakt med ungene.

De av oss som har vært i utlandet, f.eks. England, vet at V-tegnet Belsvik gjør til ungene betyr noe i retning av..

“dra dit hønen sparker pepper langt utenfor der solen aldri skinner i det svarteste!”

Man bestiller for eksempel ikke to glass på bar med langfinger og pekefinger i været med neglene vendt utover. V-tegnet kan, i visse deler av Europa, i verste fall utløse tidenes raseriutbrudd og man kan risikere å få servert to helt andre ting enn to glass med leskende drikke. Dere skjønner hvor jeg vil, eller ikke vil. Han kunne risikert å egle på seg hele tredjeklasse på St. Sunniva skole. Jeg ser for meg en hel klasse som i sin harme, anført av læreren, jager den kanoniserte forfatteren på dør.

En norsk bekjent av meg viste det gale V-tegnet fra baksetet i en liten Peugeot i England. Sjåføren i bilen han satt på med hadde nettopp foretatt en uregelmentær manøver i en rundkjøring og fikk servert et V-tegn fra bilen i filen ved siden av. Min bekjent i baksetet fikk med seg V-tegnet og syntes det var riktig så kjekt at sjåfører i utlandet var så kameratslige i trafikken at han viste V-tegnet med et sitt eget kameratslige smil. Da ble det fart på Peugoten!

Boklanseringen foregikk ikke i England. Det skal Belsvik være glad for. Vi andre også for den saks skyld.

Spøkelser på ferde

Bloggens besøk er uransakelig. Ihvertfall for bloggere som ikke tenker så mye på hvem eller hvor mange som leser den, eller for bloggere som ikke levner den totale mengden av ord i sin egen blogg så mange tanker.

Noen av de besøkende plukker ord fra forskjelige steder i bloggen og limer dem sammen til en pussig liten setning.
Dette gjør de ved å taste inn rett kode av søkeord, kan hende i søkemotorer. Denne koden kan stemme på de rareste plasser, og stemmer den med mengden av ord i bloggen så ramler det inn mange tilfeldige informasjonsjegere med de pussigste søkeord som utgangspunkt.
Dette er jegere som henter informasjonen de vil ha for så å forsvinne sporløst videre som et spøkelse, uten å si noe om det de fant var rett bytte for jakten.

Noen slike spøkelser har vært innom Bloggeren også. I noen tilfeller er det overraskende å se hvordan de peilet seg inn hit. De gangene jeg husker å se på listen over ord som har ledet disse jegerne til å lese min viltvoksende og ustrukturerte side, ja de gangene får jeg nesten hikke.

- Har jeg skrevet det? Har jeg brukt det ordet der? Hvorfor har så mange søkt på det ordet? Hvordan oppfattet de det de leste? Får de bruk for det de fant? Hvem er de egentlig?

At jeg blir sittende igjen med å danne meg et bilde av hvem som søker, hvorfor de har søkt og hva søkeresultatet førte til er helt sikkert. Jeg tillater meg å komme med et knippe eksempler på søkeord som har ført til at tankene har forløpt seg.

“Flått”

Kort ord. Mange har funnet ordet her. Det bunner i historien fra sommeren 2005 da jeg hadde en uønsket flåttopplevelse som er utførlig gjenfortalt en annen plass. At flere er plaget med det samme udyret er sikkert som banken. Noe sier meg at en del blogglesere i sin angst og desperasjon over nærkontakt med den lille flåtten har havnet her i jakten på hjelp. Jeg er usikker på om jeg har kunnet bistå med informasjon, men håper likevel noen har hatt utbytte av historien.

“Grease”

Om vi snakker underholdning og musikk – ingen kommentar. Aller minst om hvem som søker. Man har kommet på feil plass. Søk videre.
Om vi snakker om Grease i forbindelse med båtmotorer og den type ting er jeg mer på nett. Jeg forbinder grease med tykk smøreolje på tube som skal hindre motoren fra å ruste. Guffent men høyst nødvendig om man vil nyte båtlivets gleder også neste sommer.

“Mads Eriksen”

Gjenganger. Mange treff på et tidligere innlegg om musikeren Mads Eriksen, og ikke tegneserieforfatteren Mads Eriksen. Begge to med hver sine sterke sider. Hvor stor andel av de som kom hit for å finne ut mer om musikeren skulle jeg gjerne likt å vite. Skal ikke stikke under en stol at tegneserieforfatteren er et stort navn også.

“Ved til salgs”

Jeg har ikke blogget om ved, men hvem vet? Kanskje i løpet av vinteren når kulden setter inn og folk blir blå i ansiktene av strømsparing og kuldesjokk at jeg da hoster opp et eller annet febersykt om ved. For ordens skyld – jeg ønsker meg fremdeles en vedovn.

“Få opp syltetøy lokk”

Med de ordene så jeg for meg en person med røde never med sår og plaster, og som med lillefingrene tastet inn et desperat søk om hjelp for å få has på syltetøyglasset fra Nora som står uåpnet på kjøkkenbenken. For frokost ble til lunch som ble til kveldsmat – uten syltetøy fra Nora. Jeg håper jeg reddet måltidet!

“Hvordan svømmer fisken?”

Mine teorier om sluker og angler har kanskje blitt lest av noen som lurte på hvordan fisken svømmer. Til skoleelever eller de som lurer på det – jeg er kanskje ikke den beste til å legge ut om hvordan fisken svømmer, men jeg kan ihvertfall forskjellen på snuten og halen på fisken. Det er mer enn hva noen slukprodusenter kan – tilsynelatende.

“Miste visakort”

Det er en lang historie som står nevnt under Selvskryt. Den er ikke fortalt i full lengde, men den har stikkord som lang hjemreise via Stockholm, 40 kg bagasje, flygelederstreik, dustete Finnair, dustete billettautomat, Visakort her, visakort der, hotell, fengsel, tog og atter tog, hyggelig dame.. osv. Om noen øver påtrykk kan det hende at jeg tar fullversjonen senere.
Det aner meg forresten at flere har mistet visakortet sitt. Til dem sier jeg at jeg vet hvordan det er!

“Take away Jessheim”

Jeg er ikke sikker på om jeg vet hvor Jessheim er. Jeg ville bommet kraftig om jeg skulle plotte det ut på kartet uten å fuske. Jeg beklager det overfor Jessheim-beboere. Sikkert en fantastisk plass, men om de har takeaway der er jeg usikker på. Ikke det at jeg ønsker å finne det ut, men noen har da havnet her i sin krampeaktige sult etter mat på Jessheim. Man får håpe de fant ut om Pizzarestauranten eller kebabsjappen var åpen, eller om noen kunne selge dem noe takeaway før de kreperte.

Videre ser jeg at Kari Slaatsveen, Kizz og Tor med hammeren har sine trofaste fanskarer. Jeg ser at folk søker etter leilighet i Bergen på det så til de grader overopphetede boligmarkedet. Jeg ser at mange savner Stjerneposen og at noen vil kjøpe seg en sveveklipper. Lykke til med det!

Så kan man jo undre seg på hva man søkte etter med ordene “speide mann bilder” og “cheese bilde”. De fant neppe det de søkte etter her.

Etter dette innlegget skulle det ikke forundre meg om “spøkelse med hikke på jakt” blir registrert på listen over søkeord til bloggen.

Tankeløse nyheter del 2

Makabre nyheter fra Mexico kombinert med hodejeger-reklame servert på tragikomisk vis, lettere latterliggjort i forrige innlegg, er foreslått videresendt til Alltid Moro-redaksjonen i NRK av Nissemann.

Som sagt, så gjort…

Dette er nå å finne på Alltid Moros sider for merkelige mediaklipp.

Jeg retter herved en takk til Nissemann for tips, en takk til Alltid Moro for at dette er bragt videre til et høyere skråblikk-nivå og til sist en slags takk til Nettavisen for bidraget til underholdende nyhetslesning. Takk, og takk igjen!

Tankeløse nyheter

Ganske tilfeldig men akk så hoderystende upassende. Med disse ord vil jeg vise hva som fikk meg til å si med over gjennomsnittet lydhør røst “hva i svarte?”.

Dagens nyhetsoppdatering stoppet opp da jeg kom til en sak fra Nettavisen om en grusom hendelse på en bar i Uruapan City i Mexico. Som det står å lese i Nettavisen stormet maskerte og bevæpnede menn en bar mens de skjøt i luften, hvorpå fem menneskehoder ble slengt ut på dansegulvet foran sjokkerte gjester. Allerede her reagerte jeg med vantro på det jeg akkurat hadde lest. Av sakens videre innhold forstår man at dette har skjedd i en del av Mexico hvor kriminaliteten er høy.

På tross av utenriksstoff man helst skulle vært foruten var det likevel ikke dette som fikk meg til å raute. Som om ikke bestialske nyheter fra Mexico via Nettavisen var hårreisende lesing så var det den rullerende reklamen rundt nyhetsteksten som gjorde utslaget.
(rullerende fordi reklamen rundt teksten byttes ut for hver gang man går tilbake til ønsket side)

Rett etter jeg hadde lest om det som skjedde i Urupuan City lot jeg blikket seile mot høyre del av skjermbildet. Der leste jeg denne setningen:

“Ønsker du å vinne kampen om de beste hodene – fra hele verden? Meld deg på i dag”.

 

For en del år siden måtte en lokalavis trykke en uforbeholden unnskyldning dagen etter at de på samme side som dødsannonsene hadde kommet i skade for å trykke en større annonse for en jubileumsfest hvor man ønsket alle som kunne krype og gå velkommen.

Noe sier meg at Nettavisen neppe gjør det samme.

Tor med hammeren online

Lyn og torden altså! Nå har Tor med hammeren fått registrert sine hissige slag.

Det er ikke ofte jeg driver og slenger rundt meg med linker til sider på nettet. Ihvertfall ikke ved å gjøre et eget innlegg av det, men nå har Bergens Tidende gjort meg oppmerksom på nettstedet blitzortung.org som viser en oversikt over nedslagsfelt for lyn i Europa.

BT hadde nylig en sak hvor de kunne rapportere om folk som ble oppmerksom på lysglimt i den mørke horisonten vest av Sotra i Hordaland. Noen var overbevist om at dette ikke kunne dreie seg om lyn og torden, men joda – det var nettopp det dette var.

Nettstedet blitzortung.org fikk sikkert treff i hopetall både fra vestlendinger og andre BT-lesere denne kvelden da Tor hamret ifra seg ute i havet. Alle teorier om ufoer og overnaturlige ting ble således slått i stykker.

Slik tar det seg ihvertfall ut når det glimtes og hamres på Europakartet..

Nerdete og for spesielt interesserte? Godt mulig, men bare vent til du sitter der etter at Tor har dundret rundt husveggene dine. Når du tør å slå på PCen igjen (om Tor ikke har smadret den da) er du helt sikkert innom blitzortung.org du også for å sjekke nedslagsfelt og antall lyn i ditt område.

Tor med hammeren der altså – nå med egen lynteller på nettet!

Hjelp, jeg er blitt utfordret!

Dette kunne om mulig vært tittelen på en heidundrende festlig (helst forglemmelig) komedie fra “Junaiten” på 80tallet. Det er det ikke, og heldigvis for det! Det er derimot Carmen som i all forsiktighet og blyghet har ymtet om en utfordring, eller et meme.

Noen har utstyrt Wikipedia med denne beskrivelsen av et meme. En oppgave hvor jeg skal hoste opp 15 ting noen har sagt som har reddet dagen min. Eller som både Carmen og Ragnhild sier det…

“Skriv ned femten ting som har blitt sagt til deg, som har gjort deg glad og som er fint å huske på“

Jeg tvilte litt på om jeg skulle gi meg i kast med det, men en utfordring er en utfordring – so here we go..

• Han har gode manérer (sagt av en mor i etterkant av et bryllup)

• Du skriver som en gud! (mange gode bloggere fortjener dette bedre enn jeg, men likevel kjekt å få epost med den kommentaren)

• Hvor i England kommer du fra? Norsk? Du snakker så bra engelsk!

• Jeg har samme krøller som deg.. (sagt i et annet bryllup av en passe bedugget voksen dame. Jeg har da ikke krøller, men du verden så lattermild jeg ble)

• Hadde flere kunnet pakke kofferten som deg.. (sagt på flyplassen av en som sjekket inn bagasjen min og som nettopp hadde krevd avgift for overvekt av forrige reisende passasjer)

• Smile! It’s Christmas! (eldre kelner på et hotell i Kairo på selve julekvelden. Da smilte vi)

• Du gjorde det så naturlig (enda et bryllup. Skal lite til – jeg var behjelpelig med å dele ut program for vielsen)

• Etterrettelig og solid! (sagt i en epost fra en av kontaktene mine i min forrige jobb da jeg sluttet. Smilte 14 dager i strekk)

• En fornøyelse å samarbeide med! (En annen av kontaktene i en epost ved samme anledning. Omtrent 14dagers-smil der også)

• Du er en mann av din tid (kommentar i bloggen)
• Han lager så god kaffe! (sagt av en kaffetørst gjest etter en bedre middag – om mine to teskjeer med NesCafe..)

• Du er en av de mer modne og voksne studentene vi har hos oss (utrolig nok kom disse velmenende ordene fra en ellers fresende og autoritær foreleser i utlandet etter en heftig diskusjon om bagateller)
• Så bra du ordnet kopimaskinen! Du aner ikke hva du har gjort! (helt sant. Jeg ante ikke hva jeg gjorde. Jeg åpnet den, kom borti en dings som var løs og lukket lokket igjen. Men selvsagt glad for takknemligheten)
• Like sjarmerende som en Gin & Tonic (en dame jeg traff på gaten siterte noen felles kjente som hadde fått anbefalt filmen “Lost in translation” med de ordene. Bare det at det var jeg som hadde gitt min filmkritikk til de felles kjente. Å få mitt eget sitat gjenfortalt uten at damen visste hvem som var kilden fikk meg til å smile hemmelighetsfullt)
• - T.H.A.N.K. Y.O.U.! (det eneste som sto i en takke-epost etter å ha sendt en gave til en kompis i utlandet. Kort og presist)

Jeg lirer av meg et lite “Psssssssst!” til Ellen, Morten og Helene siden man skal lange utfordringen videre. Måtte hell og lykke følge dem på deres vei mot en komplett liste – om de fanger opp utfordringen da.

- Sakral leilighet til salgs

Hva med å kjøpe seg leilighet i en kirke? Sikkert en spottende tanke, men ved første øyekast er det en sakral leilighet man skulle tro var annonsert på Finn.no.

Jeg må opplyse om at jeg har fått i oppgave av nestorblogger Morten å lage et blogginnlegg om et hvilket som helst slags hus. Utfordringen, som er starten på en bloggduell mellom oss to, var egentlig å finne noe særegent ved et hus som jeg hadde bilde av. Å finne det personlige ved huset og å bringe det fram i lyset. Som i at noen hus smiler mer enn andre – for eksempel.

I dag fant jeg noe som kanskje gir meg bestått på oppgaven. I en boligannonse på Finn.no annonseres et “nytt eksklusivt leilighetsprosjekt” i Bergen. Faktisk så eksklusivt at man har gitt den annonserte leiligheten ID-nummeret 6.3. Det er så eksklusivt at man bruker bildet av den nærliggende kirken som hovedbilde i annonsen. Med mindre leilighetsprosjektet har arkitektur i samme stil. Det er da man kanskje spør seg – hvor i bygget denne leiligheten ligger.

Er det i tårnet til venstre i hovedbildet?
Er det der med de doble buete vinduene?
Har man kuppel som tak?

Vil man ha god utsikt?
Vil klokkene i tårnet fungere som vekkerklokke? Som dørklokke? Vil man egenhendig kunne ringe julen inn?
Vil navneskilt ved hovedporten bestå av ID-nummer 6.3 og navn, ved siden av salmenummer og salmevers?

Har man felles hage med de andre boenhetene? Kan man nyte en urban kirkekaffe på trappen, omgitt av gjerde med spir?
Vil nederste etasje være en høy første-etasje med poserende brudepar på trappen, til glede eller sjenanse hver lørdag?
Vil resten av første-etasjen bli leid ut til opprinnelige aktiviteter?

Prisantydningen ligger i overkant av 3 millioner. For det får man visstnok en svær flatskjerm med på kjøpet. Hvordan vil den passe inn i tårnet?

Dette er svar man helt sikkert bør ha klarhet i før man slår til og skaffer seg leilighet 6.3 i dette “eksklusive leilighetsprosjektet”. Et hus med sjel er det ihvertfall. Om man da snakker om det samme huset – for det gjør man vel, eller?